(O)megaforvirret?

De fleste har hørt om omega-3. Kanskje også omega-6 og omega-9? Vår matviter, Mari, ønsker å gi deg en liten oppklaring på hva dette er og hvilke vi faktisk bør få i oss mer av.

Det startet med en studie som Dyerberg og Bang gjorde på eskimoer først på 70-tallet. De kunne vise at eskimoene som bodde på Grønland hadde færre tilfeller av hjerte- og karsykdommer enn eskimoer som bodde i Danmark. Eskimoene på Grønland hadde et kosthold som var rikt på flerumettede fettsyrer, typisk fra fet fisk, sel og hval. Eskimoene i Danmark derimot hadde høyere inntak av mettede fettsyrer. I tillegg kunne de se at eskimoene på Grønland fikk i seg mer omega-3 fettsyrer enn omega-6 fettsyrer i forhold til hva eskimoene i Danmark gjorde!

Fett består av ulike fettsyrer som påvirker graden av sunnhet. Det er antakeligvis mange som har sett at for eksempel meierismør blir veldig hardt i kjøleskapet? Mens rapsolje og tran holder seg flytende i kjøleskapet? Dette har med hvilke fettsyrer det inneholder å gjøre; mettede og/eller umettede fettsyrer. Generelt sett vil man ha i seg mer av det som er flytende ved kjøleskapstemperatur enn det som er hardt. Altså helst umettede fettsyrer fremfor mettede fettsyrer.

Av umettede fettsyrer er det igjen noen som er viktigere å ha fokus på enn andre. Ulik markedsføring har hevet seg på trenden om å fremme de ulike fettsyrene. Begrepene «omega-3, -6 og -9″ er ganske enkelt en del av beskrivelsen av hvordan fettmolekylet ser ut. Både omega-3, -6 og -9 fettsyrer er viktige for oss, men ikke alle er klar over er at det er omega-3 vi faktisk bør øke inntaket av. Omega-3 fettsyrer kommer typisk fra fet fisk og har vist en rekke positive helseeffekter. Omega-6 og -9 derimot kommer helst fra planteriket og disse fettsyrene får de fleste av oss allerede nok av. Typiske kilder her er rapsolje, solsikkeolje, soyaolje osv. Disse fettsyrene kan komme skjult med for eksempel potetgull, fritert mat, kaker og annet hvor vegetabilske oljer blir brukt.

Hold tunga rett i munnen nå: Noen som har hørt om EPA og DHA? Omega-3 fettsyrene kan igjen deles inn i EPA og DHA fettsyrer og er begge viktige for oss. Nyere forskning har vist at DHA er den  fettsyren som er viktigst å øke inntaket av.

Generelt vil et sunt kosthold dekke behovet for omega-3 fettsyrer, så fremt du får i deg nok fet fisk. Spis fet fisk to til tre ganger i uka og behovet skal være dekket. Ha for eksempel laks eller makrell til middag. Alternativt florerer det av ulike omega-3/fiskeoljeprodukter på markedet. Hvis du benytter deg av sistnevnte vær obs på følgende:

  • Vi vil ha mer omega-3, ikke omega-6 eller -9…
  • Sjekk innholdet av DHA og EPA. Det skal være så høyt som mulig!
  • Smak og lukt på oljen. Test kapslene ved å bite over kapselen. En typisk transmak kan man tolerere, men smaker/lukter det virkelig harskt bør du heller kjøpe en ny eller ha fisk til middag.
  • Oppbevar omega-3 produktet mørkt og kjølig. Dette hindrer harskning og holder dermed bedre på kvaliteten.
  • Er det en kjent merkevare? Studier har avslørt mye dårlig fiskeolje; vær skeptisk spesielt til billige produkter kjøpt på nett. Visste du at fiskeolje verken smaker eller lukter noen ting når den er helt fersk? Med en gang harskningsprosessen (nedbrytning av fettsyrene) starter kommer den typiske transmaken man rynker på nesa av.

Altså er ikke fett, bare «ett fett»! Vær kritisk og spis helst fet fisk!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>