Krangler om mye men enige om det meste?

Vi blir stadig fetere. Siden 90-tallet har vi observert en vektøkning fordelt på hele vektskalaen. Med andre ord, ikke bare har gjennomsnittsvekten økt, flere av oss er fete mens færre er slanke. Tross at debatten rundt lavkarbo ser ut til å ha roet seg noe, vrimler det som alltid av slanketips, skremselspropaganda, og kostholdsråd i mediene. Mange er forvirret og usikre på hva som egentlig er sunt og hvem de egentlig bør lytte til.

Som ernæringsfysiolog utdannet ved UiO rynker jeg litt på nesen ved snakk om blodtypedietter, rensekurer og hvetegress, og anbefaler generelt at man følger de norske kostrådene. Når det er sagt er vi selvsagt alle forskjellige, og den enkelte kan ha unike behov som krever andre kostholdstiltak.

 I forrige uke deltok jeg på et symposium om «Kosthold og overvekt – tro og viten», arrangert av Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) komité for geomedisin – mat, miljø, helse. Viktige temaer som bedømmelse av vitenskapelig sannhet og bakgrunnen for de norske kostrådene ble tatt opp, og ikke minst ble det snakket mye omkring karbohydrater, fett og overvekt. En motediett ble definert som annerledes, ofte erfaringsbasert og forklart med hjemmesnekrede teorier. Eksempler er steinalderdietten og raw food bevegelsen. Vi akademikere blåser typisk av disse ofte forbigående diettene, men foredragsholderen kunne minne oss om at noen av «profetene» for disse diettene i ettertid har vist seg å ha hatt rett i sine teorier. På sin tid ansett som kontroversielle, introduserte Max Bircher oss for mysli mens Are Waerland var forfaren til kruska. Uten tvil har mange av motediettene lite vitenskapelig hold og er derfor kortlivet. Likevel skal vi ikke utelukke at forskningen med tiden kan komme til å avdekke at noen av dem som i dag ansees som «ekstreme» eller «kvakksalvere» kan vise seg å ha hatt rett i sine teorier. Man kan spørre seg om vi er mer redde for å godta en hypotese som er feil enn å avvise én som er riktig.

Misforstå meg rett – jeg ønsker ikke velkommen ekstreme dietter som oppfordrer oss til å leve på pulverkurer og vann eller til å frykte en lettdampet gulrot. Jeg foreslår bare at vi skal tilstrebe å bevare et åpent sinn. For kanskje viktigst av alt, det er ikke bare prosentandelen av de forskjellige næringsstoffene som avgjør sunnhetsgraden av kostholdet vårt. Det er matvarene vi faktisk spiser! Verken et magert kosthold bestående utelukkende av gummigodteri og brus eller et lavkarbokosthold bestående utelukkende av smør og bacon er godt for oss. På den annen side er både et magert kosthold basert på frukt og grønnsaker, fisk og fullkorn og et lavkarbokosthold basert på grønnsaker, fisk og olivenolje ansett som helsefremmende. Ser man nøyere på de mest populære diettene i dag, low-fat, low-carb og den nyere varianten slow-carb, finner vi faktisk en stor grad av enighet og mange fellestrekk med de tradisjonelle, og for noen trauste, norske kostrådene:

  • Vi bør spise mer grønnsaker og bær, og frukt i begrensete mengder.
  • Vi bør redusere inntak av sukker og hvitt mel.
  • Vi bør droppe brusen og drikke vann som tørstedrikk.
  • Vi bør erstatte raffinerte karbohydrater som hvit ris og pasta med fullkornsprodukter, belgvekster og grove grønnsaker.
  • Vi bør velge ubehandlede, naturlige matvarer.
  • Vi bør spise mer fet fisk.
  • Vi bør inkludere frø og nøtter i kosten.
  • Vi bør velge umettet fremfor mettet fett.

Med andre ord, mange ulike dietter kan være sunne. Det viktige er hvilke matvarer vi velger!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>