Hva gjør en produktutvikler?

Har du noen gang tenkt over hva som ligger bak matvarene du kjøper i butikken? Et brød, en juice, en sjokolade? For at du skal kunne kjøpe et best mulig produkt har noen som jobb å utvikle smak, utseende, konsistens, emballasje og design. En såkalt produktutvikler!

Som produktutvikler hos United Bakeries jobber vi både med produkter du kan kjøpe i matbutikker og i våre kafeer. Å utvikle et nytt produkt er en lang prosess,hvor vi hele tiden gjør små og store endringer for å gi deg et produkt vi tror du vil like!

Jobben vår medfører en god del reising. Vi er heldige som får oppleve mange ulike land og byer gjennom jobben.  

På reiser henter vi inspirasjon til nye produkter og ser etter spennende råvarer. Vi besøker messer, lærer nye ting på konferanser og ser etter nye og spennende trender. I tillegg besøker vi også våre leverandører.

 Det er så mange flotte byer å se der ute i verden!  

 

Det er mye som skal på plass når man skal lage et nytt produkt, og vi er et  team som jobber tett under hele prosessen. Produktene våre skal smake godt, ha riktige ingredienser og næringsinnhold, de skal se innbydende ut og ha riktig størrelse og form. Vi må også finne fram til riktig emballasje, som både skal se fin ut og også være informativ. Vi må selvfølgelig også passe på at vi gir fra oss et trygt produkt. Produktutvikling tar lang tid, nettopp fordi vi hele tiden må gjøre små og store endringer til alt sitter som det skal!

En viktig egenskap hos en produktutvikler er kreativitet, og i tillegg må man være glad i å smake på noe nytt hele tiden. Kontoret vårt flyter til enhver tid over av ulike produkter, og smaksløkene må jobbe rett som det er. Snart har vi også et flunkende nytt prøvekjøkken klart, der kan vi virkelig leke oss med nye oppskrifter!

 Gled deg til flere spennende produkter fra United Bakeries i 2013!

 

 

 

Trening eller fysisk aktivitet?

Min kropp møter daglig en uhensiktsmessig belastning den ikke er spesielt fornøyd med. Du kjenner deg kanskje igjen nå, aktiviteten går nemlig ut på å sitte på en kontorstol  mange timer i strekk. Jeg tipper at kroppen skriker av lykke hver gang jeg reiser meg for å hente noe i printeren eller for å fylle kaffekoppen. Høres det kjent ut?

Jeg prøver så godt jeg kan å bøte på skaden med å trene så ofte jeg har mulighet. I media får jeg titt og ofte informasjon om hva jeg bør gjøre når jeg trener. Konklusjonen blir som regel at det skal være blod, svette og tårer. Er det virkelig nødvendig?

 For sånne som meg, som sitter på rumpa store deler av dagen er det selvfølgelig bra at det er mye fokus på at kroppen trenger bevegelse. Jeg lurer bare på om fokuset er nyansert nok til at alle som trenger det får med seg poenget? Det er jo definitivt ikke alle som vil ha stor biceps og sixpack. Det er derimot veldig mange som ønsker en sunn kropp og god helse både idag og for framtiden. Det er jo veldig synd hvis noen skulle tro at blodtrening er nødvendig for denne ønskede helseeffekten.

Det er faktisk forskjell på trening og fysisk aktivitet. For å forebygge sykdom er nemlig fysisk aktivitet glimrende. Det er også overkommelig for de aller fleste. Fysisk aktivitet handler rett og slett om å røre på seg. Gå tur langs veien eller i skogen, gå på ski med familien, rydd på loftet, gjør hagearbeid, husarbeid,  og annet fysisk arbeid du måtte finne på. Det anbefales at man i minimum 30 minutter om dagen er fysisk aktiv, dette innebærer at pulsen øker og at du blir varm i trøya. Man må altså gjøre en litt større innsats enn å tusle på tur, men det er ikke et krav å løpe til du har blodsmak i munnen.

Noen forslag:
- Gå en rask tur langs veien eller i skogen
- Skitur (kort tur i uka, lang tur i helga)
- Intensiv husvask
- Rydd loft og kjeller
- Ta trappa istedenfor heis/ rulletrapp
- Gå dit du skal istedenfor å kjøre/kollektivtransport

                        

Treningssentre popper opp på et hvert gatehjørne nå om dagen, og det ser også ut til at flere bruker marka til fysisk aktivitet og trening. Det er selvfølgelig heller ikke feil å trene hardere, det kan til og med være tidsbesparende for den som vil ha helseeffekt uten å bruke mye tid. En kort og hard økt kan være like (eller mer) effektiv som en rolig og lengre økt. Husk at vi fortsatt snakker om helseeffekten – ikke forbedret prestasjon.

En kropp i toppform (i forhold til generell helse, ikke Birkebeinerrittet) trenger ikke nødvendigvis å tilsvare kroppsidealet. Det samme gjelder forøvrig også motsatt, en slank kropp er nødvendigvis ikke en frisk kropp. Vi kan faktisk ikke måle helse bare fra utsiden! Husk også at hvis du som jeg kjenner det i ryggen etter en lang dag på jobb, så er det ofte kroppen som skriker etter oppmerksomhet og bevegelse, ikke etter sofaen med beina på bordet. Kom deg ut og gå en tur i raskt tempo – det gjør underverker for både fysisk og mental helse!

 

Lette juletips!

Da er det snart jul dere, og mattradisjoner kommer på løpende bånd.De skal vi selvfølgelig ta vare på,  og det er jo sant som mange sier at det viktigste er hva du gjør og spiser mellom nyttår og jul – ikke mellom jul og nyttår!

Likevel, det er jo heller ingen grunn til å kaste alle gode vaner på dør selv om juletida setter inn. Følg opp de gode rutinene dine så langt det går – og kombiner de med de tradisjonsmåltidene som følger med denne tida. Husk hvertfall på å røre deg i løpet av jula, det blir som oftest en del TV-titting, lange middager og sosiale tilstelninger. Litt innimellom har man veldig godt av å komme seg ut, gå til fots eller kanskje på ski.


1. Nyt deilig julepålegg, men gjerne på grovbrød, grove rundstykker eller deilige knekkebrød! Det hjelper på den gode metthetsfølelsen og gjør godt for fordøyelsen.

2. Pass på måltidene! Hold på den gode måltidsrytmen selv om det er ferie, da blir det også mindre småspising!

3. Drikk vann når du kan! Det er mye godt å drikke i jula, men husk å drikk vann ved siden av, som tørstedrikk og gjerne til måltidene.

4. Husk frukt i tillegg til julekaker og snop! Klementiner, oppkuttet frukt og nøtter er et godt og sunt avbrekk fra alle kakene som ofte tilbys mellom måltidene.

5. Rør på deg, og kombiner det gjerne med frisk luft! Gå tur, lek i snøen eller gå på ski. Det føles utrolig godt å røre på kroppen mellom juleselskap, middager, TV- og filmkvelder.

 

 

Riktig god jul fra alle oss i United Bakeries!

En frisk start på dagen!

Ny uke er i gang, og ingen tvil om at det snart er desember. Idag ser det ikke ut til at det blir ordentlig dagslys her i Oslo i det hele tatt. Det er midt på dagen, og se på bildet så mørkt det er utenfor vinduet mitt! Nå har det akkurat begynt å snø, noe som gleder mange hjerter her på United Bakeries. Noen har allerede testet skiene, men snart kan man forhåpentligvis ta seg en tur uten å måtte reise til fjells!

 Selv om det er kaldt og surt kan det likevel være godt med en frisk smoothie til enten frokost, kvelds eller mellommåltid. Her er et tips til en supergod og spennende smoothie!

Bringebær- og avokadosmoothie
(Til 2 glass)
1 avokado
2 dl bringebær
2 dl tranebærjuice

 Kan nytes alene eller som en del av et måltid! Deilig!

Ha en flott uke alle sammen!

Krangler om mye men enige om det meste?

Vi blir stadig fetere. Siden 90-tallet har vi observert en vektøkning fordelt på hele vektskalaen. Med andre ord, ikke bare har gjennomsnittsvekten økt, flere av oss er fete mens færre er slanke. Tross at debatten rundt lavkarbo ser ut til å ha roet seg noe, vrimler det som alltid av slanketips, skremselspropaganda, og kostholdsråd i mediene. Mange er forvirret og usikre på hva som egentlig er sunt og hvem de egentlig bør lytte til.

Som ernæringsfysiolog utdannet ved UiO rynker jeg litt på nesen ved snakk om blodtypedietter, rensekurer og hvetegress, og anbefaler generelt at man følger de norske kostrådene. Når det er sagt er vi selvsagt alle forskjellige, og den enkelte kan ha unike behov som krever andre kostholdstiltak.

 I forrige uke deltok jeg på et symposium om «Kosthold og overvekt – tro og viten», arrangert av Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) komité for geomedisin – mat, miljø, helse. Viktige temaer som bedømmelse av vitenskapelig sannhet og bakgrunnen for de norske kostrådene ble tatt opp, og ikke minst ble det snakket mye omkring karbohydrater, fett og overvekt. En motediett ble definert som annerledes, ofte erfaringsbasert og forklart med hjemmesnekrede teorier. Eksempler er steinalderdietten og raw food bevegelsen. Vi akademikere blåser typisk av disse ofte forbigående diettene, men foredragsholderen kunne minne oss om at noen av «profetene» for disse diettene i ettertid har vist seg å ha hatt rett i sine teorier. På sin tid ansett som kontroversielle, introduserte Max Bircher oss for mysli mens Are Waerland var forfaren til kruska. Uten tvil har mange av motediettene lite vitenskapelig hold og er derfor kortlivet. Likevel skal vi ikke utelukke at forskningen med tiden kan komme til å avdekke at noen av dem som i dag ansees som «ekstreme» eller «kvakksalvere» kan vise seg å ha hatt rett i sine teorier. Man kan spørre seg om vi er mer redde for å godta en hypotese som er feil enn å avvise én som er riktig.

Misforstå meg rett – jeg ønsker ikke velkommen ekstreme dietter som oppfordrer oss til å leve på pulverkurer og vann eller til å frykte en lettdampet gulrot. Jeg foreslår bare at vi skal tilstrebe å bevare et åpent sinn. For kanskje viktigst av alt, det er ikke bare prosentandelen av de forskjellige næringsstoffene som avgjør sunnhetsgraden av kostholdet vårt. Det er matvarene vi faktisk spiser! Verken et magert kosthold bestående utelukkende av gummigodteri og brus eller et lavkarbokosthold bestående utelukkende av smør og bacon er godt for oss. På den annen side er både et magert kosthold basert på frukt og grønnsaker, fisk og fullkorn og et lavkarbokosthold basert på grønnsaker, fisk og olivenolje ansett som helsefremmende. Ser man nøyere på de mest populære diettene i dag, low-fat, low-carb og den nyere varianten slow-carb, finner vi faktisk en stor grad av enighet og mange fellestrekk med de tradisjonelle, og for noen trauste, norske kostrådene:

  • Vi bør spise mer grønnsaker og bær, og frukt i begrensete mengder.
  • Vi bør redusere inntak av sukker og hvitt mel.
  • Vi bør droppe brusen og drikke vann som tørstedrikk.
  • Vi bør erstatte raffinerte karbohydrater som hvit ris og pasta med fullkornsprodukter, belgvekster og grove grønnsaker.
  • Vi bør velge ubehandlede, naturlige matvarer.
  • Vi bør spise mer fet fisk.
  • Vi bør inkludere frø og nøtter i kosten.
  • Vi bør velge umettet fremfor mettet fett.

Med andre ord, mange ulike dietter kan være sunne. Det viktige er hvilke matvarer vi velger!

For kaffeelskere!

Visste du at kaffe har et høyt innhold av antioksidanter? I tillegg kan den virke oppkvikkende. Ikke rart at mange trenger en kopp rykende fersk kaffe på morgenkvisten for å våkne. Som med alt annet skal man ikke overdrive, hold deg til 3-5 kopper om dagen!  Nyt den med god samvittighet!

Trykk på bildet for et lite stykke kaffehistorie!

Bør kake være sunt?

Baketrenden er over oss som aldri før, og dette er selvfølgelig noe jeg som ernæringsfysiolog liker godt. Spesielt glad blir jeg jo når det er sunnere bakevarer flere vil lage selv. Det er likevel èn spesiell baketrend jeg ikke er spesielt stor fan av, nemlig det å » gjøre det usunne sunt» på kakefronten. Jeg skal selvfølgelig forklare hvorfor.

Vi er i en tid hvor vi er ekstremt opptatt av helse og sunnhet, samtidig som at overvekt og overvektsrelaterte sykdommer er et stort og økende helseproblem. Det er en skarp kontrast som det kan være vanskelig å forstå seg på. Årsakene til dette er mange, men for mye (usunn) mat kombinert med at vi rører for lite på oss er en viktig årsak til dette. Realiteten er at de sunne har blitt sunnere, og motsatt. Vi når altså frem til feil gruppe mennesker med alt dette helsepratet. Han som syklet til jobben før sykler nå birken. Hun som bare spiste brownies på søndager og til spesielle anledninger lager nå kake uten sukker og smør. De som har størst behov for å endre kosthold og livsstil sliter fortsatt mest med å gjennomføre også. Det er kanskje ikke så rart, jeg blir selv helt matt av hvor vanskelig media og diverse «ekspterter» klarer å gjøre dette med å leve sunt. Må det virkelig være så vanskelig? NEI mener jeg, men det er en diskusjon jeg gjerne kan ta opp en annen dag.

Som overskriften tilsier, dette innlegget handler om baking og hvorvidt man skal bake sunne kaker istedenfor å bruke den gode gamle oppskriften til bestemor. Jeg er selv fast bestemt på at kake er og blir noe usunt. Når jeg spiser kake skal jeg vite at dette er noe jeg spiser kun for å kose meg, og jeg kan ikke spise ubegrensede mengder – det er ikke bra, på grunn av at kaken metter uten å gi meg nødvendig næringsstoffer. Dette er viktig lærdom som jeg har med meg fra barndommen, godt inngrodd og innlært. Hva skjer da om jeg skulle begynne å bake sjokoladekake uten sukker? For å ta det viktigste først; Det smaker da virkelig ikke like godt. For det andre; Det jeg har med meg fra barndommen om hvordan jeg bør forholde meg til kosemat stemmer jo ikke lengre. Er det plutselig lov å spise kake hver dag da? Det er jo sunt?

Nei, jeg er en tilhenger av måtehold. Jeg er også en tilhenger av å være avslappet i forhold til all slags mat. Det meste er stort sett trygt, bare du begrenser deg.

Det er vel heller ikke like spennende og nytelsesfullt med kake om man kan spise det når som helst – fordi det er sunt? Det hadde da blitt kjedelig!

For meg blir dette helt feil. ALT skal ikke være sunt! Litt av poenget er jo nettopp at denne kaken skal man nyte i små mengder, den skal være laget på den deilige oppskriften man elsker, og den skal smake akkurat som den har gjort bestandig.

 

Et annet viktig poeng er at kaker er noe man spiser i tillegg til annen mat. Det vil jo fortsatt være kalorier i en sunn kake. Et tillegg er dessverre et tillegg om det er sunt eller ikke.

Vil du leve sunt sier du? Da skal du få følgende anbefaling fra meg!

Spis en sunn…..
-  frokost
-  lunsj
-  middag                    → mandag til fredag
-  kvelds
+ mellommåltider

Da kan du unne deg noe godt til helgen! Jeg lover!