Fortere, lengre og hardere med rødbetejuice!

Se for deg at noen tilbød deg noe som gjorde at du kunne løpe fortere. Sykle med mer kraft. Holde ut lenger. Trene hardere. Prestére bedre! Mørkerødt og søtt, og 100% naturlig. Nei, vi snakker ikke om bloddoping. Vi snakker om rødbetejuice!

www.frukt.no

Rødbetejuice er siste skrik innen sportsernæring. Og det er helt lovlig. Rødbetejuice har vokst i popularitet blant utøvere verden over de siste årene, etter at forskere innen sportsernæring har funnet at juicen ser ut til å ha prestasjonsfremmende effekter – og ryktene gikk om at flere av de beste utøverne tisset rødt (en potensiell og helt ufarlig bivirkning) både under Tour de France og OL i London i fjor sommer.

En rekke studier har konkludert med at rødbetejuice bedrer arbeidsøkonomien, og at man ved et gitt oksygenopptak kan løpe fortere eller holde på lenger. Det er fortsatt behov for mer forskning på juicens egenskaper og potensielt prestasjonsfremmende effekter – men foreløpig ser dette svært lovende ut.

www.bama.no

Blant annet har man funnet en assosiasjon mellom inntak av rødbetejuice og 15% forlenget tid til utmattelse ved løp på høy intensitet (Lansley et al., 2011), og mellom inntak av rødbetejuice og 2,8% tidsforbedring ved 16,1 km distanse på sykkel (Lansley et al., 2011). Dette er betydelige forbedringer i konkurransesammenheng. Til nå har juicen blitt drukket primært av eliten i Norge, men det drøyer nok ikke lenge før Birken-entusiastene kaster seg på bølgen.

Blant norske utøvere som sverger til rødbetejuice, er Henrik Oftedal. Rødbetejuicen var Oftedals hemmelige våpen under hans oppkjøring til Norseman 2012, og han sier at han aldri har hatt bedre treningsresultater enn dette året. Oftedal vant Norseman 2012 – og satt ny løyperekord, og vant også i 2010 og tok andreplassen da han debuterte i den knallharde konkurransen 2009.

Oftedal begynte å drikke rødbetejuice høsten 2011, etter at han tilfeldigvis kom over en nettartikkel om hvordan juicen kunne bedre arbeidsøkonomien, og med andre ord hjelpe ham å kjøre fortere!

Den høsten satt han rekorder på testene sine hver eneste måned, og han tror at rødbetejuicen bidro til formtoppen. Siden da har han i perioder med mye og hard trening, drukket ca 0,5L rødbetejuice daglig. Oftedal mener selv at han har merket stor forskjell mellom perioder da han drakk juicen og perioder da han tok en pause. Hvorfor har han hatt opphold dersom juicen fungerer så bra som han sier? Fordi rødbetejuice er ganske søtt, og ikke smaker kjempegodt. Og en halv liter er mye!

Oftedal har imidlertid nå drukket rødbetejuice daglig siden i høst, da han fikk prøve en konsentrert versjon av juicen, spesielt utviklet for idrettsutøvere. Produktet heter Beet It Sport, og inneholder 98% konsentrert rødbetejuice og 2% konsentrert sitronjuice. Det geniale med akkurat denne juicen, sier Oftedal, er at den er konsentrert, slik at jeg ikke behøver å drikke en hel halvliter for å oppnå effekt. En Beet It Sport 70ml shot tilsvarer nesten en halv liter vanlig juice, og er mye lettere å få i seg. Dessuten er Beet It merket med Informed-Sport, som betyr at produktet regelmessig testes for substanser som anses som forbudte innen idretten, så jeg er trygg på at det ikke inneholder noe annet enn ren rødbetejuice.

Beet It Sport kan kjøpes på Foss Sport og på www.beet-it.no.

 

 

Referanser:
- Lansley et al. 2011. Dietary nitrate supplementation reduces the O2 cost of walking and running: a placebo-controlled study. Journal of Applied Physiology. 110: 591-600.
- Lansley et al. 2011. Acute Dietary Nitrate Supplementation Improves Cycling Time Trial Performance. Medicine & Science in Sports & Exercise. 43 (6): 1125-1131.

Glutenfrie mellommåltidsbarer

Visste du at fem av ti United Bakeries barer er glutenfrie?

Etter tilbakemeldinger fra forbrukere ser vi behovet for gode glutenfrie produkter på markedet. Bruk mellommåltidsbarene som en snack på farta, mellommåltid eller påfyll når det trengs. Eller rett og slett bare kos deg med en av de :)

Barene er basert på frukt og nøtter og vi har brukt kakao, lime, bringebær og kokos for å gi ulike smaker i de glutenfrie variantene. Se etter «glutenfri» merke på baksiden. De passer selvfølgelig også for deg som kan spise gluten!

Her er de glutenfrie barene:

  

 

 

 

 

 

 

Mellommåltidsbarer

For å bruke United Bakeries barer trenger du verken å være supermosjonist eller på slanker’n. Våre barer er til alle som ønsker et bedre alternativ i hverdagen, enn hva en pølse, sjokolade eller bolle kan by på. En typisk ”sportsbar” eller ”slankebar” har et næringsinnhold som har blitt tilpasset for å gi en viss mengde energi, protein, karbohydrat, vitamin eller liknende.

Vi i United Bakeries har latt oss inspirere av ulike ingredienser og lagd velsmakende barer som passer i hverdagen. Barene er basert på frukt, nøtter, frø og korn som allerede er velkjent som mellommåltid. Vi har også inkludert spennende ingredienser, som rå kakao, ingefær, lime og acai, og ulike teksturer. Ønsker du en knasende nøttebar eller en myk fruktbar? Prøv deg frem og se hva du liker best!

Superhyggelig om dere vil gi oss tilbakemeldinger! Hvilke smaker liker dere best? Hva er viktigst for dere; næringsinnhold, smak, tekstur?

 

Prøv en bar som mellommåltid!

Vi ønsker å bidra med et sunnere alternativ i en travel og aktiv hverdag. United Bakeries barer fungerer som mellommåltid og snack, eller ganske enkelt litt påfyll. Barene er enkle å spise på farten og gjør mellommåltidet spennende og lett tilgjengelig.

Barene er perfekte når sulten kommer snikende på slutten av arbeidsdagen, når du bare ha noe på vei hjem eller når det er lenge til middag. Ta også med deg en bar eller to på skitur, gåtur i marka og på fjellet. Er du på reise? Ha en bar klar i veska om sulten skulle melde seg, så slipper du å ta til takke med muffins, sjokolade eller en sliten bagett.

Vi tør også påstå at når du har funnet din favoritt, er den faktisk så god at du gjerne kan bruke den som kaffekos! Hva med å prøve Myk & rå kakao eller Kakao & nøtter til en kopp kaffe? Eller Bringebær & acai eller Tranebær & müsli sammen med fruktteen din?

Håper du finner barer som passer din smak og til din bruk! :) 

 

NYHET! Mellommåltidsbarer fra United Bakeries

Vi i United Bakeries har nå arbeidet et helt år med å lage barer. Nå har endelig tiden kommet for lansering! Vi gleder oss til å høre hva du synes!

Serien med United Bakeries barer består av 10 ulike smaker. Barene er basert på frukt, nøtter, frø og korn. Vi har fokusert på å skape stor bredde både på ingredienser, smak og næringsinnhold. Barene er enkle å spise på farten og gjør mellommåltidet spennende og lett tilgjengelig. En bar for enhver anledning; snack på tur, mellommåltid på reise eller litt påfyll på slutten av dagen. Vi håper at det brede utvalget gjør at alle kan finne barene som passer sin smak og sin bruk. Therese Johaug og Petter Northug har funnet sine favoritter blant barene våre og vi håper dere vil finne deres!
 

Her ser du barene våre! Hvilken bar frister mest?

   

   

    

  

   

 Du finner barene på Meny over hele landet, samt Centra, Ultra, Jacobs og i våre kafeer.

 

   

 

Hvordan står det til med kostholdet vårt?

Helsedirektoratet vurderer utviklingen i det norske kostholdet årlig. Dette skal hjelpe oss til å forstå hvilke utfordringer vi står ovenfor og hva som må fokuseres på. Her har du et veldig kort sammendrag, og hele rapporten finner du her.

Først og fremst; Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i nordmenns kosthold. Over lengre tid har vi sett en økning i forbruket av frukt og grønt, og de siste ti årene har faktisk forbruk av sukker gått ned. Over mange år har kostens innhold av fett blitt redusert samtidig som at vi også har byttet ut mettet fett med mer umettet fett. Denne nedgangen i inntak at mettet fett har i de siste årene stoppet opp og inntaket har nå begynt å øke på igjen.

www.frukt.no

Mer frukt og grønt!
Vi har blitt flinkere og flinkere til å spise mer frukt og grønt, spesielt de siste ti årene. Likevel går ikke denne utviklingen så raskt som man ønsker og vi har fortsatt et godt stykke igjen opp til det anbefalte daglige inntak av frukt og grønt. Poteten har fått mye pepper i media, men forbruket av matpotet (for eksempel kokt eller bakt) er redusert over lang tid, samtidig som at forbruk av chips og pommes frites er mangedoblet.

Melk, kjøtt og ost
Vi drikker mindre melk enn vi gjorde før, men flere og flere melkedrikkere foretrekker de magreste variantene. Det ser også ut til at vi foretrekker fete ostetyper. Vi spiser fortsatt mer rødt kjøtt enn anbefalt.

www.frukt.no

For lite fisk
Vi spiser for lite fisk i forhold til hva som er anbefalt. Da det også anbefales å spise mindre rødt kjøtt vil det være fordelaktig å bytte ut noen kjøttmiddager med fiskemiddager. Spis gjerne fisk til middag 2-3 ganger i uka.

Ikke fullt så flink med fett
Vi har over lang tid redusert inntak av fett og spesielt mettet fett. Dette ser ut til å ha stoppet opp, og vi har igjen økt inntaket noe. Fete meieriprodukter og rødt kjøtt er to viktige kilder til mettet fett i det norske kostholdet.

Mindre sukker, mer godteri
Forbruk av rent sukker er sterkt redusert over mange år. Forbruk av sukkervarer har økt fra 4 til 14 kg fra 1960-2011. I tillegg tyder undersøkelser på at nordmenn kjøper mye sjokolade og sukkervarer i Sverige.

www.brodogkorn.no

Fortsett å spis mer fiber!
Kostens innhold av fiber har økt gjennom mange år, men vi har fortsatt et stykke igjen til anbefalt inntak på 25-35 g pr dag.

Dyrt med sunn mat?
Andelen av total forbruksutgift brukt på matvarer er på ca 11%. Vi bruker tre ganger så mye penger på kjøtt som på fisk. Sukkervarer og brus utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt og bær, grønnsaker, poteter, brød og kornvarer, meieriprodukter og egg.

Saltinntaket er for høyt
Vi spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, og industribearbeidede matvarer er en viktig kilde til salt i vårt kosthold.

 

3 kostholdsråd basert på resultatene:

1. Frukt og grønt
2 porsjoner frukt/bær og 3 porsjoner grønnsaker hver dag, og bruk gjerne kokt eller bakt potet til middag!

2. Meieriprodukter, kjøtt og fisk
Bruk hovedsaklig magre meieriprodukter og bytt gjerne noen kjøttmiddager med fiskemiddager.

3. Spar penger og spis sunt!
Synes du mat er dyrt?Hvis du lager maten din selv, kjøper mer fisk enn kjøtt og reduserer innkjøp av brus og godteri sparer du penger ved å unngå de største utgiftspostene i norske matvarebutikker. I tillegg er sannsynligheten større for en litt sunnere hverdag!

 

 

(O)megaforvirret?

De fleste har hørt om omega-3. Kanskje også omega-6 og omega-9? Vår matviter, Mari, ønsker å gi deg en liten oppklaring på hva dette er og hvilke vi faktisk bør få i oss mer av.

Det startet med en studie som Dyerberg og Bang gjorde på eskimoer først på 70-tallet. De kunne vise at eskimoene som bodde på Grønland hadde færre tilfeller av hjerte- og karsykdommer enn eskimoer som bodde i Danmark. Eskimoene på Grønland hadde et kosthold som var rikt på flerumettede fettsyrer, typisk fra fet fisk, sel og hval. Eskimoene i Danmark derimot hadde høyere inntak av mettede fettsyrer. I tillegg kunne de se at eskimoene på Grønland fikk i seg mer omega-3 fettsyrer enn omega-6 fettsyrer i forhold til hva eskimoene i Danmark gjorde!

Fett består av ulike fettsyrer som påvirker graden av sunnhet. Det er antakeligvis mange som har sett at for eksempel meierismør blir veldig hardt i kjøleskapet? Mens rapsolje og tran holder seg flytende i kjøleskapet? Dette har med hvilke fettsyrer det inneholder å gjøre; mettede og/eller umettede fettsyrer. Generelt sett vil man ha i seg mer av det som er flytende ved kjøleskapstemperatur enn det som er hardt. Altså helst umettede fettsyrer fremfor mettede fettsyrer.

Av umettede fettsyrer er det igjen noen som er viktigere å ha fokus på enn andre. Ulik markedsføring har hevet seg på trenden om å fremme de ulike fettsyrene. Begrepene «omega-3, -6 og -9″ er ganske enkelt en del av beskrivelsen av hvordan fettmolekylet ser ut. Både omega-3, -6 og -9 fettsyrer er viktige for oss, men ikke alle er klar over er at det er omega-3 vi faktisk bør øke inntaket av. Omega-3 fettsyrer kommer typisk fra fet fisk og har vist en rekke positive helseeffekter. Omega-6 og -9 derimot kommer helst fra planteriket og disse fettsyrene får de fleste av oss allerede nok av. Typiske kilder her er rapsolje, solsikkeolje, soyaolje osv. Disse fettsyrene kan komme skjult med for eksempel potetgull, fritert mat, kaker og annet hvor vegetabilske oljer blir brukt.

Hold tunga rett i munnen nå: Noen som har hørt om EPA og DHA? Omega-3 fettsyrene kan igjen deles inn i EPA og DHA fettsyrer og er begge viktige for oss. Nyere forskning har vist at DHA er den  fettsyren som er viktigst å øke inntaket av.

Generelt vil et sunt kosthold dekke behovet for omega-3 fettsyrer, så fremt du får i deg nok fet fisk. Spis fet fisk to til tre ganger i uka og behovet skal være dekket. Ha for eksempel laks eller makrell til middag. Alternativt florerer det av ulike omega-3/fiskeoljeprodukter på markedet. Hvis du benytter deg av sistnevnte vær obs på følgende:

  • Vi vil ha mer omega-3, ikke omega-6 eller -9…
  • Sjekk innholdet av DHA og EPA. Det skal være så høyt som mulig!
  • Smak og lukt på oljen. Test kapslene ved å bite over kapselen. En typisk transmak kan man tolerere, men smaker/lukter det virkelig harskt bør du heller kjøpe en ny eller ha fisk til middag.
  • Oppbevar omega-3 produktet mørkt og kjølig. Dette hindrer harskning og holder dermed bedre på kvaliteten.
  • Er det en kjent merkevare? Studier har avslørt mye dårlig fiskeolje; vær skeptisk spesielt til billige produkter kjøpt på nett. Visste du at fiskeolje verken smaker eller lukter noen ting når den er helt fersk? Med en gang harskningsprosessen (nedbrytning av fettsyrene) starter kommer den typiske transmaken man rynker på nesa av.

Altså er ikke fett, bare «ett fett»! Vær kritisk og spis helst fet fisk!

 

 

Trenger vi mer enn mat?

Du har kanskje fått med deg at en treningsekspert nylig gikk ut i media med et varsko til foreldre angående ungdom og proteintilskudd. Proteintilskudd ble linket til interesse og bruk av doping. Dette vekker selvfølgelig reaksjoner i ulike miljøer, og det virker vanskelig å skille mellom det å ønske å bruke tilskudd og å ha behov for å bruke det. I dette innlegget skal vi ikke diskutere hvor mye protein vi bør spise, men hvordan vi skal forholde oss til protein i pulver i forhold til protein i mat.  

Trenger vi tilskudd?
Svaret er nesten alltid NEI. Noen få personer kan i perioder av livet ha ekstra behov, men ofte er mangel på protein relatert til sykdom.Hva med idrettsutøvere tenker du kanskje? Her er også svaret stort sett nei. En idrettsutøver (eller generelt den som trener mye) trenger mer av alt, og hvis utøveren gjør som man bør økes det totale inntaket av mat og dermed også protein. Derfor vil en som har et bra og variert kosthold sannsynligvis få dekket sitt behov selv ved store treningsmengder. At proteinpulver, barer og lignende er en enkel løsning og dermed ofte brukes for denne gruppen er en annen sak!

Bruk av proteintilskud er veldig populært, og slike produkter selger for svimlende summer. Spesielt interesserte er nok de som er svært opptatt av  muskler.Denne gruppen benytter relativt store mengder proteiner i sin kost, og jeg kan godt forstå at de vil verne om sine tilskudd! I denne aktuelle saken var det likevel snakk om ungdom. Selv om ungdommen med lignende interesser så gjerne ønsker de samme resultatene, bør de motiveres til strenge opplegg på kost og trening med kosttilskudd inkludert?

Ingenting kan konkurrere mot ekte vare, bokstavelig talt. I en matvare spiller næringsstoffene på lag og påvirker hverandre på måter som vi enda ikke forstår oss helt på. Vi vet bare at vi ikke klarer å gjenskape dette samspillet fullt ut i piller og pulver. I tillegg påvirker vi kroppen og fordøyelsessystemet på forskjellige måter om vi inntar fast føde eller væske. La oss for all del heller ikke glemme matgleden! Jeg tør å påstå at det ikke er mye matglede i pulver og vann. 

De som vokser opp i dag står ovenfor flere utfordringer relatert til helse og livsstil. På den ene siden er overvekt definitivt et problem, og mangel på fysisk aktivitet er den aller største synderen.

 Mange unge har absolutt et forbedringspotensiale når det gjelder kosthold også, og noen påpeker derfor i denne debatten at en proteinshake er et bedre mellommåltid enn mye annet søtt de unge putter i seg på vei hjem fra skolen. I motsatt ende av skalaen finner vi kroppspress og usikkkerhet rundt hvilket kosthold og hvordan trening som gir de ønskede resultater. Spørsmålet er hvordan oppmerksomhet rundt og bruk av for eksempel proteinpulver virker inn på disse utfordringene. Trenger disse ungdomme enkle løsninger? Eller må vi gå «den tunge veien» om en god matoppdragelse hjemme?

Kan vi bli enige?
Kostholdsdiskusjoner er alltid veldig vanskelig å få konklusjon på fordi vi er så forskjellige. Vi har forskjellige liv og aktivitetsnivå, og vi har ulike ønsker og forutsetninger. En voksen person som bygger muskler på grunnlag av mye kompetanse både i forhold til trening og ernæring har jo helt andre forutsetninger for bruk av kosttilskudd enn en 15 åring som også vil bygge muskler, men som helst vil ha de på plass i morgen og helst uten å måtte gjøre noen endringer i hverken sovevaner eller matvaner. Videre vil en langrennsløper, en kroppsbygger og en mosjonist aldri bli enig om hva som er best, nettopp på grunn av deres ulike forutsetninger.

Jeg håper likevel at de fleste er enige med meg om at både barn, ungdom og voksne aller helst bør spise vanlig mat til alle måltider. Proteintilskudd er kanskje ikke farlig eller feil, men ingen bør heller tro at det er nødvendig eller bedre enn protein i vanlig mat. Enkelte personer befinner seg i livssituasjoner, med treningsmengder eller med mål som krever et ekstremt kosthold. Diskusjonene kommer når deres syn blandes inn i råd til helt vanlige tabloidavislesende mennsker. Slikt blir det rett og slett litt rot av!

Spre matglede og kunnskap om hva kroppen trenger til familien din, det er dagens kostholdstips!

 

 

Gulrotsuppe

Synes du at det høres vanskelig og tungvint ut å lage suppe selv? Det er faktisk ikke det! Hjemmelaget suppe smaker fantastisk, og jeg kan love at gjestene dine blir veldig imponert når du forteller at du har laget suppen helt selv! I tillegg er dette en kjempefin måte å få i seg mer grønnsaker på. Denne oppskriften anbefales på det sterkeste, og du finner den også hos www.matprat.no.

 

Handleliste til 4 porsjoner:
- 300 g svinekjøtt strimler
- 1,5 kg gulrot
- 400 g potet
- 1 løk
- 1,5 l kjøttbuljong (utblandet)
- 1 dl kesam (original eller mager)
- 0,5 stk purre

I tillegg trenger du olje, salt og pepper.

Sånn gjør du:
1. 1. Skrell gulrot og potet. Skjær potetene i store terninger, og 2/3 av gulerøttene i grove biter. Legg grønnsakene i en bolle med kaldt vann.

2. Rens løk og del den i båter. Surr løken i en gryte med litt olje til den blir blank.

3. Hell av vannet på grønnsakene, og ha dem over i gryten sammen med løken. Fres det hele et par minutter.

4. Hell på hønsebuljong og la det koke i 10-15 minutter til grønnsakene er møre. Skjær imens resten av gulrøttene og purreløk i tynne skiver.

5.  Kjør suppen glatt med en stavmikser eller i en foodprosessor.

6. Kok opp suppen. Ha i purre og resten av gulrøttene. La det koke i 5 minutter til grønnsakene er møre. Smak til med salt, pepper og kesam.

7. Stek strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm stekepanne med olje, 2-4 minutter. Krydre med salt og pepper.

Legg kjøttet i suppen rett før servering, eller anrett suppen i dype skåler og legg kjøttet på toppen.